Aktiv sykefraværsoppfølging under pandemien

I en serie på tre deler tar jusekspertene i Grette oss gjennom de viktigste kravene og pliktene arbeidsgivere og ansatte har under sykefravær.


Forskning viser at de bedriftene som prioriterer tett oppfølging scorer høyt både på forebygging og lavt sykefravær.

Grettes erfaring er at et løpende sykefravær eller et stadig forekommende sykefravær, ofte kan reduseres vesentlig gjennom effektiv og tett oppfølging.

Formålet med oppfølgingen er at den ansatte skal holde kontakten med arbeidsgiver og kollegaer i sykefraværsperioden. Denne typen oppfølging øker sjansen for at den ansatte kommer raskere tilbake i jobb, og bidrar dermed til å få ned frafallet i arbeidslivet.

Tett oppfølging av dette slaget vil i de aller fleste tilfeller være positivt - både for den sykemeldte og for arbeidsgiver. Det er også et aktivt bidrag til et inkluderende arbeidsliv.


Forskning viser at tett oppfølging på arbeidsplassen reduserer sykefraværet.


Vi befinner oss nå i en tid hvor koronapandemien har satt sitt tydelige preg på arbeidslivet, og hvor man i langt mindre grad møter sine kollegaer og kjenner tilhørighet til et arbeidsmiljø. Samtidig ser man en økning i sykefravær som vil kunne få store økonomiske konsekvenser for arbeidsgivere.

I en tid som denne er det derfor desto viktigere at arbeidsgivere sørger for god oppfølging av sine syke ansatte for å få dem så raskt som mulig tilbake i arbeid.


Vi har lagd denne serien om sykefraværsoppfølging i jusspalten vår, som vi håper vil gi en god forståelse av de viktigste kravene og pliktene begge parter bør være klare over. Vi tar for oss hvordan arbeidsgiver kan drive aktiv oppfølging også under koronaepidemien.


Del 1. Sykdomsbegrepet

Rett til sykepenger

En forutsetning for at man under fravær i det hele tatt har krav på lønn (i arbeidsgiverperioden) eller sykepenger (etter arbeidsgiverperioden), er at fraværet skyldes «sykdom». Hva som anses som «sykdom» avhenger av hvordan den medisinske vitenskapen til enhver tid utformer sykdomsbegrepet. I forbindelse med koronapandemien har alle arbeidstakere som må være borte fra arbeid ved mistanke om eller påvist Covid-19, rett til sykepenger.

Ikke rett til sykepenger

Når det gjelder «sykefravær» relatert til f.eks. sykdom i nær familie, konflikter på arbeidsplassen, samlivsbrudd, sorgreaksjoner eller økonomiske problemer, så er dette i utgangspunktet ikke «sykdom» i lovens forstand og dermed verken gyldig fraværsgrunn eller grunnlag for lønn/sykepenger, med mindre det utvikler seg til en reell sykdomslidelse. Arbeidsuførhet eller fravær som ikke klart skyldes «sykdom» gir med andre ord ikke rett til sykepenger.

Tvilstilfeller

Dersom det er tvil om fraværet skyldes forhold som kan anses som «sykdom» i folketrygdlovens forstand bør arbeidsgiver stille spørsmål for å avdekke om mistanken er reell, deretter varsle stans i utbetaling av sykepenger og orientere NAV slik at de kan gjøre seg opp en selvstendig vurdering av om sykepenger i det hele tatt kan utbetales videre fra NAV.


Les også:

Planlegg oppfølging av ansatte i prøvetid!

Hva skal til for å avskjedige en ansatt?

Trekk i lønn ved feilutbetalinger

Plikter og rettigheter når arbeidsforhold endres

Deltidsansattes rett til utvidet stilling

Tilbake
 

Skogstad satser ytterligere i Lom

 
Craft Sportswear lanserte kolleksjonen til Norges olympiske og paralympiske tropp
 
Nye EU-krav til selskapsstyring og ESG-rapportering
 
Sportsbransjen gjør det enklere å reparere turtøy
 
AI-forordningen og unntak for høyrisikosystemer