Sømløse overganger er en stadig voksende del av XXLs forretningsmodell. Sportskjeden har i år testet ut bruken av robot i butikken til selvbetjent utlevering av pickup-pakker. Roboten er et fem meter høyt tårn, og testes nå ut i butikken på Alnabru.
I flere år har den gjennomsnittlige driftsmarginen vært fallende, og var negativ i fjor. Det betyr at en samlet handelsbransje gikk med driftsunderskudd i 2018.
– Trenden er at andelen som går med underskudd øker, sier Harald J Andersen som er direktør for handel i Virke til Dagens Næringsliv.
Nå ser det lysere ut for de fysiske
butikkene enn for nettbutikkene.
Etter en periode med gigantvekst i antall nettbutikker,
stuper både etableringstakten og lønnsomheten. Nå er det i praksis nullvekst i
nye nettbutikker, ifølge Virke.
– Konkurstallene for fysiske butikker har vært høye i de siste årene, men de gikk 15 prosent tilbake første halvår i år sammenlignet med samme periode i fjor. Konkurstallene for netthandel har derimot økt med 43 prosent i samme periode, sier Harald J Andersen som er direktør for handel i Virke til DN.
Les også: Puma åpner nytt shopping-univers
DN har trukket frem 4 nettbutikker som har vokst raskt, men som sliter med å tjene penger:
Sportamore. Det børsnoterte svenske selskapet fikk en omsetning på over 900 millioner svenske kroner i fjor, men leverte et resultat på 2,5 millioner kroner.
Fjellsport. Nettbutikken i Sandefjord solgte for 340 millioner kroner og fikk sitt beste resultat noensinne på 4,6 millioner kroner.
Jollyroom. Nettbutikken som er eid av nordmannen Ole Sauar, solgte leker, barneutstyr og sportsartikler for 1,7 milliarder svenske kroner i fjor. Resultatet ble halvert fra 23 til 12 millioner i 2018.
Komplett. Stein Erik Hagens butikk har i en årrekke hatt lønnsom vekst. I fjor fikk konsernet et underskudd på 293 millioner av en omsetning på 8,5 milliarder kroner.
Les også: XXLs nye robot møter kundene på butikken
Det siste året har vært preget av konkurser, nedleggelser og svak lønnsomhet i flere av kjedene. Harald J Andersen i Virke sier til DN at han tror vi bare har sett begynnelsen på endringene.
– Måten handelen fungerer på vil bli fundamentalt annerledes
i løpet av ti år. Teknologien vil styre måten du og jeg handler på. Vi vil ha
det enklest mulig. Pris og service vil selvsagt fortsatt være viktig, men det
viktigste er at vi får handlet raskt og friksjonsfritt.
– Det er bare et tidsspørsmål før netthandel kommer til å
opphøre som begrep. Det fysiske og digitale glir mer og mer inn i hverandre.
Handel er og forblir handel, og handler grunnleggende sett om å distribuere
varer mest mulig effektivt fra fabrikken til deg, sier han.
Mange av de store kjedene har i dag basert netthandelen på
plukklagre i Sør-Sverige. Dette kan være for langt unna for å tilfredsstille
kundenes forventninger til leveringstid.
Han tror de fysiske butikkene vil bli brukt som fremskutte
lagre for å få varene fort frem til kunden.
– Vi så nylig at Ikea droppet å etablere nytt varehus i
Vestby, men bygger likevel nytt sentrallager i Vestby. Det er nettopp for å
komme tettere på kundene og få kortere leveringstid. Kundene blir bare mer og
mer kravstore.
Andersen tror at befolkningen vil bruke en mindre andel av inntektene relativt sett på shopping, og at de store aktørene nå i stedet jakter vekstmuligheter innen tjenester.
– Selv om vi fortsatt kommer til å bruke stadig mer penger på varekjøp, blir vi samtidig relativt sett mindre opptatt av varer fordi vi allerede er langt oppe i behovspyramiden. Vi står nærmest på tærne på toppen av pyramiden. Sier han i DN i dag.
