Den argentinske fjellkjeden er inspirasjonskilden bak logoen til Patagonia. Bildet “Heading toward Fitz Roy,” er fra 1985. Foto: Barbara Rowell, Patagonia.
På fredag gikk Columbia Sportswear Company og Patagonia sammen for å bekjempe klimaendringene. De to store produsentene leverte i felleskap en «amicus curiae»* - et søksmål mot Trump-administrasjonens forsøk på å trekke tilbake «The Clean Power Plan».
Patagonia Works (Patagonia) og Columbia Sportswear Company (Columbia) vil ha en rettslig vurdering av Trump-administrasjonens håndtering av klimakrisen som truer grunnlaget for all næringsvirksomhet knyttet til natur, fritids- og frilufts-økonomien.
Det amerikanske Environmental Protection Agencys (EPA) beslutning om å oppheve Clean Power Plan (CPP) og erstatte den med Affordable Clean Energy-regelen (ACE) – en regel som ikke oppfyller byråets lovbestemte mandat for å redusere skadelige klimagassutslipp – er ikke bare i strid med loven, det vil også ha betydelige negative konsekvenser for outdoor-bransjen. Bransjen som i USA omsetter for 887 milliarder dollar. Og det er dette som er poenget, slaget står om helse og velvære for bransjens mange tusen ansatte og millioner av kunder – reelle kostnader, med konsekvenser verden over som EPA har unnlatt å ta med i beregningen, mener selskapene.
Viktigheten av klimaforbedrende tiltak intensiveres for hvert år som går. Amerikansk Global Change Research Program (USGCRP) – et forskning- og klimaendrings program Kongressen er pålagt å koordinere på tvers av 13 medlemsbyråer – advarer i sin siste nasjonale klimavurdering (revidert juni 2019) om at uten betydelige endringer i menneskelig aktivitet vil «transformative konsekvenser for enkelte økosystemer skje».
Den siste rapporten fra Verdens meteorologiske organisasjon (utstedt 25. nov. 2019) fant at atmosfæriske konsentrasjoner av karbondioksid og andre klimagasser er på nye rekordnivåer. Og nyere FN-studier gjenspeiler disse advarslene, og finner blant annet at menneskelig aktivitet truer en million arter mot utryddelse og varmer opp hav på måter som forstyrrer marine økosystemer.
Den 10. Emissions Gap Report fra FNs miljøprogram (utstedt 26. nov. 2019) advarte om at selv om hvert land oppfyller sine nåværende løfter under Paris-avtalen (som mange, inkludert USA, Brasil og Australia, for tiden ikke ser ut til å holde) vil gjennomsnittlige temperaturer innen år 2100 fortsatt stige med 3,2 ° C, noe som vil få omfattende og ødeleggende klimakonsekvenser.
Prosesskrivet er rettet mot Trump-administrasjonen, og er derfor begrenset til å omfatte forretningsgrunnalget for amerikanske bedrifter. For tusenvis av amerikanske bedrifter er avhengige av et stabilt klima og vernet natur – for dem er dette en konkret bekymring. Mange beregner allerede de negative økonomiske konsekvensene av klimaendringer. Endringer som:
Klimaendringene vil ha direkte og betydelige negative konsekvenser for frilufts- og fritidsøkonomien og de 7,6 millioner jobbene den omfatter.
Ødeleggelsen av naturressurser vil bety færre besøkende til våre nasjonalparker, villmarksområder og andre åpne landområder, og mindre bruk av penger i de lokalsamfunnene som støtter disse. Ekstreme temperaturer, skogbranner og askeskyer vil holde flere mennesker innendørs, flere dager i året. Varmere vintre betyr også færre skidager over hele USA, skriver amicus curiae i sin redgjørelse.
Partene bak søksmålet er enige med alle som mener ACE er i strid med loven. I stedet for å ta hensyn til varslene fra forskere over hele verden, har EPA valgt å trekke tilbake CPP og erstatte den med ACE. Det alvorlige problemet er at EPA selv skal tolke og vurdere de faktiske konsekvensene, inkludert kostnadene ved å foreslå de endrede tiltakene som produsentene mener er fullstendig utilstrekkelige ut fra problemenes proporsjoner.
Partene bak søksmålet har en sterk interesse i å sikre at konsekvensene for verden, inkludert kostnadene til amerikanske bedrifter, legges frem slik at domstolen er fullt informert når de skal ta en beslutning om hvordan vedtektene skal tolkes.
Patagonia og Columbia er av de ledende aktørene i den raskt voksende frilufts-økonomien.
Patagonia ble grunnlagt i 1973 og har i tillegg til produksjonen sin, en 40 år lang historie som aktiv miljøforkjemper. Patagonia har hovedkontor i California, 34 butikker over hele USA og sysselsetter tusenvis av mennesker over hele landet.
Columbia ble grunnlagt i Portland, Oregon i 1938. Columbia har vokst fra å være en lokal hatteprodusent, til å bli en multi-brand-aktør i outdoor-industrien, og selge produkter i mer enn 90 land. Columbia sysselsetter tusenvis i USA, hvor de driver 144 butikker og to store distribusjonssentre.
Patagonia og Columbia forretningskonsept er å støtte kundenes lidenskap og ønske om å utforske naturen, finne ro, utfordre og bevare naturen. Etter hvert som klimaendringene ødelegger naturressursene våre og redusere tilgangen til friluftsaktiviteter, vil det påvirke etterspørselen etter varer og tjenester for næringen. Patagonia og Columbia har derfor en direkte økonomisk interesse i hvordan EPA reagerer på klimakrisen.
Patagonia og Columbia har også en langvarig institusjonell interesse i å beskytte og bevare miljøet og naturen. De har direkte bidratt med titalls millioner dollar for å støtte bevaring av villmark over hele verden.
I 2012 ble Patagonia det første California-registrerte selskapet som innlemmet sin misjon som en talsmann for natur- og klimavern, i selskapet kjerneverdier.
Begge selskapene har forpliktet seg til å redusere sine egne foravtrykk. De jobber med en bedre blanding av energikildene de bruker, for å forbedre energieffektiviteten i produksjonsprosessene sine, og for å redusere den mulige klimapåvirkningen av produktene de selger.
Patagonia har forpliktet seg til å stoppe eller redusere alle sine karbonutslipp innen 2025, ved å forbedre energieffektiviteten, bytte til fornybare energikilder og bruke karbonfangstteknologi.
Columbia har satt ambisiøse mål om å redusere sitt karbonavtrykk for å møte Paris-klimaavtalen. Dette inkluderer implementering av store energieffektivitetstiltak ved hovedkontoret, distribusjonssentre og butikker samt arbeid med produksjonspartnere for gjør det samme. Disse målene vil kun nås hvis de støttes av en sterk og bærekraftig energiøkonomi. EPAs opphevelse av CPP gjør dette veldig lite sannsynlig.
