Fra 1.juli 2022 var Åpenhetsloven» gjeldene. – Det vil bli en game-changer for norsk næringsliv, inklusiv sportsbransjen.
Nesten 9000 store- og mellomstore bedrifter skal nå rapportere og kunne svare på henvendelser knyttet til lovens bestemmelser.
– Loven får også ringvirkninger for mange flere mindre bedrifter, sier daglig leder i Etisk handel Norge, Heidi Furustøl.
Det er nok mange bedrifter innen sportsbransjen som fremdeles har en jobb å gjøre.
Menneskerettighetsloven for næringslivet
Furustøl mener det er på høy tid å våkne nå.
– Det kan være lurt for alle bedrifter uansett størrelse, å vise til at man leverer på Åpenhetsloven. Jeg tror det blir et konkurransefortrinn, ettersom forbrukerne vil kunne stille større krav til butikkenes bærekraftforpliktelser, sier Furustøl.
Åpenhetsloven kalles også «menneskerettighetsloven for næringslivet» og blir den fremste i sitt slag i verden som skal sikre virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeid i egen virksomhet, i leverandørkjeden og gjennom forretningsforbindelser.
– Loven vil kunne utgjøre en betydelig positiv forskjell, og arbeidsforholdene for mange millioner arbeidere i norske virksomheters leverandørkjeder, kan bli forbedret, sier Furustøl.
Med åpenhetsloven skal næringslivet få bedre oversikt over hvilken direkte påvirkning bedriftene har på arbeiderne og deretter sette inn treffsikre tiltak. Målet er at arbeiderne skal få bedre arbeidsvilkår.
Passiv informasjonsplikt
Bedriftene og butikkene blir ikke kun pålagt å rapportere på aktsomhetsvurderinger, men de må også kunne svare på henvendelser om produkter og tjenester og hvordan arbeidsforholdene ved produksjonen er ivaretatt. Her må bedriftene rigge seg for å kunne gi forbrukerne og pressen svar.
– Mote og tekstilbransjen og dermed også sportsbransjen er i sivilsamfunns- og mediers søkelys, og blir ofte brukt i forbindelse med kampanjer. Forbrukere har ofte et tett forhold til sportsutstyret de bruker, og negative oppslag får raskt mye oppmerksomhet og spredning i sosiale medier. Ved åpenhetslovens inntog i juli må en anta at en del butikker ser en drastisk økning i henvendelser fra forbrukere, som de nå er lovpålagt å svare. Solid redegjørelse for aktsomhetsvurderingene vil kunne redusere trykket betydelig.
Hun oppfordrer bransjen til å se positivt på «vanskelige» spørsmål.
– Noen ganger har man ikke svaret, og da må man ut og undersøke for å kunne gi de svarene som forbrukerne spør om.
Resultatene må offentliggjøres – også de vanskelige utfordringene
Loven krever at bedriftene pålegges å offentliggjøre rapport for sine utførte aktsomhetsvurderinger på bedriftens nettside innen 30 juni hvert år, gjerne som del av virksomhetens rapportering om samfunnsansvar. Og loven pålegger også at man er åpen med utfordringene sine.
– Der vil nok noen få litt hakeslipp. Vi heier på de som faktisk er åpne om utfordringer. For det er mange komplekse utfordringer der ute i leverandørkjeden, sier Furustøl.
En kartlegging fra Amnesty Norge viser at 70-80 prosent av bedrifter i såkalte høyrisikobransjer mener det er liten risiko for at deres virksomhet er involvert i brudd på grunnleggende menneskerettigheter.
– Men vi vet at virkeligheten er helt motsatt! Regelen er dessverre at bedrifter påvirker arbeidsforholdene negativt. Min oppfatning er at norsk næringsliv generelt har et godt rykte. Denne loven vil kunne være med på å dokumentere om det faktisk stemmer, sier Furustøl.
Bærekraft – mer enn klima
Mange bedrifter har lagt sin elsk på begrepet bærekraft, og forteller uoppfordret om alle tiltak de gjør for å bli mer bærekraftige. Da handler det gjerne om klima og miljø. Men bærekraft er et mye videre begrep.
– Det er fint å bidra til 0-utslipp. Men hvis maskinen er laget av personer som ikke får lønn, er fratatt passet sitt eller utsetter seg for stor risiko i produksjonen, kan man ikke si at det er bærekraftig. Og dette helhetlige fokuset på bærekraft er en mangelvare, synes Furustøl.
Tips til hvordan du forbereder deg på åpenhetsloven:
