Trekk i lønn og feriepenger er som den klare hovedregel forbudt, jf. arbeidsmiljøloven § 14-15. Bestemmelsen angir noen lovfestede unntak, og det tradisjonelt mest praktiske unntaket er alternativet om forhåndsavtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker: lønnstrekk kan lovlig gjennomføres «når det på forhånd er fastsatt ved skriftlig arbeidsavtale».
Mange arbeidsgivere har derfor inntatt standardklausuler i arbeidsavtalene med de ansatte, i god tro om at en slik klausul oppfyller lovens krav om skriftlig forhåndsavtale. Med en enkel henvisning til standardklausulen i arbeidsavtalen har det deretter blitt foretatt lønnstrekk ved for eksempel feilutbetalinger.
I en fersk dom fra Frostating lagmannsrett kom retten til at en slik standardklausul i en arbeidsavtale ikke oppfyller lovens krav til skriftlig forhåndsavtale.
Bakgrunnen for saken var at arbeidsgiver hadde foretatt lønnstrekk hos en arbeidstaker som hadde fått utbetalt for mye i diettgodtgjørelse. I arbeidstakers arbeidsavtale var det inntatt en avtaleklausul med følgende ordlyd:
«Er det ved lønningsdag foretatt feil utlønning, kan arbeidsgiver foreta den nødvendige justeringen ved neste eller påfølgende lønningsdager»
Lagmannsretten utelukket ikke at en standardklausul i en arbeidsavtale kan være gyldig grunnlag for motregning, forutsatt at det foreligger et rettslig grunnlag for kravet. I den sammenheng viste lagmannsretten blant annet til en uttalelse fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet om at:
«en forhåndsavtale vil (…) kunne være gyldig hvis den er supplert med begrensninger med hensyn til trekkets størrelse, preklusjonsfrister, varsling, krav om etterfølgende erkjennelse og samtykke og/eller andre vilkår som i tilstrekkelig grad sikrer arbeidstakerens behov for forutsigbarhet og kontroll»
Etter en samlet vurdering kom lagmannsretten likevel til at standardklausulen i det konkrete tilfellet ikke ga grunnlag for det allerede foretatte lønnstrekket, selv om det var riktig at arbeidsgiver hadde betalt ut for mye i diettgodtgjørelse. Lagmannsretten mente at klausulen ikke i tilstrekkelig grad ivaretok arbeidstakers behov for forutsigbarhet og kontroll, og lønnstrekket var derfor urettmessig.
Vår erfaring er at de fleste arbeidsgivere ikke har en mer utførlig standardklausul om lønnstrekk enn den klausulen som nylig ble underkjent av lagmannsretten. Alle arbeidsgivere bør derfor nå gjøre en vurdering av om deres avtalemaler og rutiner for lønnstrekk, bør justeres.
Kontakt Grettes arbeidsrettsadvokater om dere har behov for bistand i anledning slike trekkbestemmelser i arbeidsavtaler.
Vi bistår gjerne!
