Det globale salget av sportsklær falt med 10,8 prosent målt i dollar til 86.709 millioner dollar i pandemiåret, ned fra 97.181 dollar i 2019. Alle de store internasjonale selskapene, unntatt noen ganske få - rapporterte nedgang.
Ettersom verdien av dollaren sank mot enkelte andre store valutaer, er dette bildet verre målt i fast kurs. Salget utenfor USA falt med 8,2 prosent målt i dollar, ned til 49,42 milliarder dollar. Men, målt i euro, som steg nesten 1,7 prosent mot dollaren, var det ned med 9,7 prosent.
Det amerikanske markedet ble hardest rammet, og falt med 14 prosent til 37,29 milliarder dollar. Målt i dollar var Europa og Asia ned med henholdsvis 8 prosent og 7 prosent. Andre regioner, som hovedsakelig består av Latin-Amerika, hadde en nedgang på 12 prosent.
USAs andel av det globale markedet sank dermed 1,6 prosentpoeng til 43,0 prosent, mens Europas ledelse over Asia krympet til 0,7 prosentpoeng fra 1,1 poeng i 2019. Begge regionene fikk like vel en overordnet vekst. Europa vokste til 25,0 prosent fra 24,4 prosent og Asia steg til 24,3 prosent fra 23,3 prosent. Andre regioner falt til 7,6 prosent av totalen i fjor, fra 7,7 prosent året før.
I markedet for sport- og fritidssko, som er mindre fragmentert, er den amerikanske dominansen mye mindre med 36,7 prosent av det totale salget. Innen dette segmentet er Asia større enn Europa med en andel på 29,8 prosent mot 25,1 prosent. Til tross for denne tilbakegangen i fjor, er det bare et spørsmål om tid før Europa tar innpå Asia når det gjelder salg av sportsklær, både på grunn av raskere vekst i salget av de kinesiske sportsklesmerkene, men også på grunn av den sterke veksten vestlige merkevarer opplever i regionen.
Som kjent var det merkevarene med de best utviklede digitale plattformene som klarte å fange opp handelen når pandemien stengte kjøpesentre og butikker. Nike, som hadde tatt grep tidlig, økte sin markedsandel innen sportsklær med 0,2 prosentpoeng til 12,9 prosent. Lululemon vokste med 10,6 prosent, og kom på tredjeplass etter Nike og Adidas, som mistet mye av at all lagidrett ble kansellert.
Tidligere ble Lululemon kun regnet inn i det globale detaljhandelskartet SGI utarbeider, men med deres DTC (direkte-til-forbruker) forretningsmodell falt de nå naturlig inn under sport apparel – det fikk store konsekvenser: For uten Lululemon ville det globale markedet for sportsklær ha falt med 11,7 prosent, målt i amerikanske dollar.
I tillegg til stenging av egne butikker, ble mange av sportsmerkene som led den største nedgangen i fjor, rammet av at store engros-bedrifter reduserte eller kansellerte bestillinger fra kunder. Dette påvirket nesten alle til en viss grad. Hanesbrands, Gildan og Columbia Sportswear tapte markedsandeler, og rapporterte en nedgang på over 20 prosent. Adidas, Under Armour og VF Corp. falt ned på 10-tallet. Puma sto av stormen, med en nedgang på kun 3,0 prosent, det samme gjorde Helly Hansen.
Surferne presterte ganske bra, og falt med bare 5,0 prosent. Rip Curl hadde et godt år, da surfing var en av aktivitetene som unnslapp Covid-nedstengningene - mer enn de fleste sommer- og vinter utendørsaktiviteter ser det ut til. Speedo, for eksempel, hadde en større nedgang enn noe annet sportsklesmerke på grunn av fjorårets utbredte stenging av svømmebassenger.
Nike og Adidas utgjorde til sammen 23,0 prosent av det totale markedet for sportsklær, opp fra 22,9 prosent i 2019, selv om dette var godt under 58,8 prosent-andelen som de to utgjorde tilsammen i markedsegmentet for sport- og fritidssko.
