Foto: Oslo maraton
Tor Fauske har brukt hele sin yrkeskarriere på å analysere hvordan nordmenn løper. Denne uken takket han for seg etter 36 år i Löplabbet. Vi tok en løper til løpersamtale med Norges ukronede løpeskonerd.
Da årets Sportsbransjedag ble avholdt i Holmenkollen siste torsdagen i august, fikk Tor Fauske tildelt prisen for årets sportsbransjeprofil. Juryen presenterte vinneren slik:
«Årets sportsbransjeprofil er en legende i bransjen – ikke den typiske ekstroverte selgertypen, men en mann som fremstår ekstremt troverdig gjennom sin faglige dyktighet. Han er en produktnerd i positiv forstand, det finnes knapt flere av hans typer i Norge. Han har vært imponerende standhaftig, også i perioder da markedet har vært tyngre. Butikkjeden han har ledet har aldri vært en prispresser, men har heller utviklet et konsept der kunden skal stå i sentrum og få en salgsopplevelse de ikke får andre steder. Knapt noen går ut av butikken uten å ha vært innom tredemøllen og speilkassa – og kundene drar sjelden hjem med bare et par sko, men med produkter som skal gjøre løpsopplevelsen enda bedre».
Sportsbransjen.no tok en prat med 63-åringen som denne uken hadde sin siste arbeidsdag som sjef for Löplabbet, og vi spoler tilbake til der det hele startet ved en tilfeldighet i Pilestredet i Oslo. – Det var helt tilfeldig, jeg hadde ikke forestilt meg det som karrierevei, sier Tor, som rakk å fullføre både idretts- og økonomiutdanning før han sommeren 1990 tok over stafettpinnen etter Andre Stene, som hadde vært butikksjef siden 1989.
Andre og jeg var studiekamerater fra NIH, og han ringte meg og spurte om jeg ville overta jobben som butikksjef, ettersom han hadde fått jobb som idrettskonsulent i Skjåk kommune, sier han.
Hva husker du fra din aller første dag på jobb?
Tor forteller at det den gangen var to ekstrahjelper i tillegg til sportsbransjelegenden Odd Nilsen og han selv. Men mangfoldet av sko var langt mindre enn i dag. – På den tiden var det ikke det mangfoldet vi har i dag. Treningssko var for de som overpronerte, så hadde du de som skulle ha en støtdempet sko, og de som ville ha lettvektssko under 300 gram. Ellers veide skoene fort 350 gram eller mer, sier han. Tor trekker frem Nike Air Skylon, en klassiker fra slutten av 80-tallet, som en favoritt fordi den var lettere og smidigere enn de fleste andre. Nike Duellist husker han også godt – en veldig lett, men helt flat konkurransesko, nesten uten støtdemping. – Man fikk følelsen av å ikke ha sko på beina, sier han.
En av de første ferdighetene han måtte lære seg var den ultimate testen for alle ansatte i butikken: speilkassen. På en boks med glassplate og to speil startet alle kundereiser, og sammen med tredemøllen og et skarpt blikk, var den Löplabbets fremste analyseverktøy i mange år. – Vi hadde ikke kamera på den tiden, så vi brukte mye av tiden vår på å stå og kikke på føtter. For det meste handlet det om å avdekke pronasjon, sier han.
Hvordan så bransjen ut i 1990 sammenlignet med i dag?
– På slutten av 80- og begynnelsen av 90-tallet var det en løpebølge i Norge. Det var like mange som løp Sentrumsløpet og Oslo Maraton som nå, sier han, men legger til at løperne den gangen var mer prestasjonsorienterte. De fleste stilte opp for å løpe så fort de kunne og sette personlig rekord. Løperne var gjerne yngre og aktive, eller litt eldre tidligere løpere som tok opp igjen løpingen etter at de var blitt etablert med familie. – Dette gapet ser vi kanskje ikke på samme måte i dag. Det er flere unge mennesker som begynner å løpe, og de løper gjerne mer for det sosiale – og med mindre fokus på prestasjon og tid.
Den gangen kjente Tor alle som løp fort i Norge. De raskeste løp stort sett på bane, og det var der rekordene ble satt. I dag er fokuset i mye større grad flyttet over til gateløp. – Det er nok flere som løper fortere på 10km i dag enn på 90-tallet, men på den tiden løp de aller raskeste sjelden gateløp – de løp baneløp. Jeg kjente alle som løp fort på 80- og 90-tallet, og de hadde nok flirt i skjegget av dagens influensere som skryter av rekordene sine på milen. Løp du på 38 minutter* på 80-tallet var det ikke noe man snakket om, sier han.
Han mener også kundene har endret seg. – Folk var mindre opptatt av å snakke om løpingen sin før, ikke så mye om tider eller konkurranser. De beste løperne snakket sjelden om tidene sine i butikken. Kunden kunne mindre om sko og hadde færre preferanser. I dag kommer mange med en formening om hva de skal ha – og mange kan nok være litt for standhaftige, sier han.
Har du noen gang stoppet noen fra å kjøpe noe de ikke trenger?
– Ja, det har jeg nok, eller i alle fall sagt at de ikke trenger akkurat det produktet, sier han. Men han understreker at Löplabbets fokus alltid har vært å finne ut av det faktiske behovet til kunden – og ikke selge noe mer enn det.
36 år med skoteknologi
Hva er den største forandringen du har sett i løpeskoteknologi i din tid?
– Fra jeg begynte og frem til 2010 skjedde det veldig lite. Da kom leverandørene bare med nye versjoner av samme modell, og det var lite mangfold av merker på markedet, sier Tor. Vendepunktet kom med boken «Born to Run» i 2009, som utløste en minimalist-trend og sko som Vibram Five Fingers. Kort tid etter kom Hoka med den motsatte tilnærmingen – maksimalisme – og plutselig fikk bransjen et helt nytt spenn av sko. – I 2013 kom Adidas Boost, den første skoen med skum som ikke var EVA – men et mer sprettent skum. Det er nok den største endringen i min tid, sier han. Han trekker også frem Hoka Mafate fra 2009, som introduserte den avrundede «rocker»-teknologien i sålen, og senere karbonplater som har gjort skoene mer kraftfulle i steget og bedre til å holde posisjonen i hoften over tid. – Kombinasjonen av superskum og plate gjør at du får mer sprett. Løpsøkonomien blir bedre – du løper raskere med samme energiforbruk, sier han. Tor peker på at de første karbonplateskoene faktisk dukket opp allerede på midten av 90-tallet, kenyanske Paul Tergat satte verdensrekord på maraton i en Fila-sko med karbonplate. Selv fikk han sitt første møte med teknologien i 2015. – Jeg fikk en prototype av en Hoka-sko med karbon og EVA-skum på en fredag, og løp SkiLøpet (tidligere mosjonistløp i Ski, journ.anm.) dagen etter, fem kilometer. Det var som å løpe med piggsko – jeg klarte å holde posisjonen i hoften og fikk et kraftig skyv. Jeg løp 40 sekunder kjappere enn jeg hadde klart før samme år og var i ekstase over de nye skoene, sier han.
Men han han husker skepsisen i markedet godt: Löplabbet ville bestille 2000 par av skoene Tor brukte i løpet i Ski, men produsenten trengte en ordre på 2500 par globalt for i det hele tatt å sette skoen i produksjon. Det fikk de ikke. – Det var ingen andre i verden som hadde trua. Men så kom Nike Vaporfly i 2016, brukt under OL i Rio samme år, og tilgjengelig for kommersielt salg året etter. Da eksploderte alt. Karbonplatene er en medvirkende årsak til alle maratonrekordene som er satt, i tillegg til ernæring, sier han. Selv om Tor var en av de første karbonplatetilhengerne i landet, er han tydelig på at karbon ikke er svaret på alt: – Det gir ensidig belastning. Skoen stiver av fotbuen, og du bruker ikke leggen på samme måte – de kan visne hen, og du kan få skader av den grunn. Derfor trenger du variasjon, særlig når du blir eldre. Vi skader oss fort hvis vi ikke varierer stimuli på sener og bånd, sier han.
Fra én butikk til nitten
I tiden med deg som sjef i Löplabbet vokste dere til 19 butikker over hele landet – hvilken periode var mest avgjørende for veksten?
– Löplabbet ble solgt til tidligere Sport 1-gruppen i 2018. Frem til da hadde det vokst smått om senn, som franchise, etter at Christian Plesner i Plesnergruppen tok konseptet til Norge i 1987. Det virkelige løftet kom med pandemien, sier han. Da ble utvalget større. – Før hadde folk gjerne bare ett par sko de løp i. Nå har mange flere. Så kom pandemien. Mange som trente på treningssenter begynte å løpe i stedet, og fant gleden i det – og fortsatte, sier han. Siden 2019 har kjeden åpnet omtrent én ny butikk i året, og i år alene har det blitt åpnet tre. Fauske trekker også frem at Löplabbet har vært tidlig ute med å plukke opp trender og produkter.
Har det vært noen vanskelig periode, der dere måtte snu helt om?
– Egentlig ikke. Fra jeg startet i 1990 til 2025 har Löplabbet hatt vekst år for år. Jeg kan ikke huske noen spesielle dipper, sier han og peker på et stabilt grunnfjell av folk som driver med løping, med en gjennomsnittskunde på 35–40 år. Selv om Oslo Maraton har vært avlyst enkelte år på grunn av lav deltakelse, har det ifølge Tor alltid vært mange som løper.
Tre sko som har satt spor
Hvis du skal trekke frem tre par sko som har utmerket seg gjennom de siste 36 årene – hvilke er det?
– Nike ZoomX Vaporfly Next% 4 må nevnes først. Det var den første karbonplateskoen med superskum, og den ga en helt eventyrlig følelse i konkurranser, sier han om skoen som kom i 2017. Han trekker også frem Reebok Graphlite Road fra rundt 1995, en sko med en grafittplate som gjorde det mulig å fjerne skum og dermed ta ned vekten. – Den var smidig og lettløpt, rett og slett morsom å løpe med. Den tredje er Adidas Equipment Cushion fra 1990/1991. – En kjempemorsom, ny og annerledes sko da den kom. Av de tre er det denne han selv har løpt flest kilometer i – mens Vaporfly, medgir han, løp han rett og slett i stykker.
Lederen Tor
Du har ved flere anledninger snakket om at dere «kun har løpende ansatte» – hvorfor har det vært så viktig for deg?
– Fordi jeg tror at skal du klare å gi gode råd og forstå kundene, må du ha erfaring med løpingen selv. Du må ha følt det på kroppen. Det går ikke an å gjøre det stykkevis og delt, du må gjøre det hundre prosent. Derfor har det vært viktig for meg å ha kjent løpingen på kroppen og kunne gi råd basert på egne erfaringer, sier han og legger til at han selv har levd etter det prinsippet i alle år. Butikksjefene har en klar instruks om at de ansatte skal løpe, men de trenger ikke være eliteløpere. – Vi bruker masse tid på å sette sammen et produktutvalg som er det beste for kundene, gjerne før løperen selv vet at de har det behovet. Vi skal ikke bare ta til oss trendene, vi skal sette agendaen, sier han.
Hva er din filosofi for et godt kundemøte i en butikk hvor produktet egentlig kan kjøpes hvor som helst på nettet?
– Det er en utfordring for oss. Da må kundemøtet gi mer enn produktanbefaling. Du må by på deg selv og egne erfaringer. Det blir en løper-til-løpersamtale som handler om mer enn produkter. Mange kunder kommer innom, og vi bruker gjerne tjue minutter til en halvtime på behovsavklaringen og utprøving, sier han. Faren er at kunden gjennomfører testen hos Löplabbet, men kjøper skoen et annet sted hvis den er billigere der. Heldigvis skjønner de fleste som kommer til oss at de har fått god veiledning og service, og de er villige til å betale litt ekstra for skoene. Men det er annerledes nå enn før, erkjenner Fauske.
Et av konseptet Tor vil bli husket for er det han kaller «løper til løpersamtalen»: en løpende kunde kommer inn i butikken og møter en løpende ansatt. De ansatte bruker sine egne erfaringer til å avklare behovet til kunden og samtalen glir gjerne over i treningstips og løperelaterte styrkeøvelser mens skoene prøves.
Har du et råd du har gitt tusenvis av ganger til kunder gjennom årene?
– Å være forsiktig i startfasen og sørge for at du har en fornuftig progresjon, sier han.
Løping som lidenskap
Tor forteller at han har en litt annen tilnærming til løping enn det mange av kundene hans kanskje har.
– Jeg løper for eksempel aldri med musikk, sjelden med andre, og jeg er veldig prestasjonsorientert. For ham er løpeturen en halvtimes eller times fri fra alt annet. Det er på løpeturer jeg har kommet på de beste ideene mine. Svarene kommer mer naturlig i bevegelse. Vi er jo skapt til å bevege oss, sier han.
Hvor løper du helst?
– Jeg liker å løpe raskt, gjerne langs Frognerstranda, sier han. Han mimrer om hvordan det så ut da han løp der på 90-tallet. – Da var jeg stort sett alene. Nå er det kø, sier han om den kjente tusenmeterløypa som starter ved skaterampen i svingen ved Frognerkilen, går rett frem forbi den første broen over E18, og stopper et par hundre meter fra kaia til Kielfergen. Tidligere var det en merket 1000-meter med markering hver hundrede meter.
Tor nøyer seg ikke med å snakke om løping på jobb, siden 2020 har han og Henrik Nortug bablet i vei i Løpeskopodden.
Hva var motivasjonen bak å starte en løpepodcast?
– Fordi vi hadde lyst til å lære opp folk, og skape en arena der vi kunne komme ut med alt vi kan om løpesko, sier han. – Vi ville vise at vi kunne sakene våre, det skaper troverdighet. Jeg tror flere kom til oss på Löplabbet for å handle sko etter at de hadde hørt på podcasten. Det handler om å dele kunnskap, sier han.
Hva håper du står igjen etter deg i Löplabbet?
– Jeg håper at både kolleger, kunder og andre løpere har sett på meg som en kunnskapsrik person med stor integritet som har snakket om løping med utgangspunkt i funksjon, sier han og håper at han blir husket som en entusiastisk kollega som snakket opp løping og stimulerte til at flere skulle bli glade i løping. Også er det kjekt hvis de ansatte synes det har vært motiverende å bli ledet av meg, jeg har alltid blitt motivert av Löplabbets samlinger med alle de engasjerte ansatte til stede. Og at jeg alltid har lagt vekt på å gi innsats til kundene, sier han.
Hva var det siste paret med sko du solgte?
– Hoka Mach X3 til en kunde som ønsket en rask treningssko til intervallene sine. Jeg liker de skoene godt.
Til slutt: Hvem ville du likt å lese et portrettintervju med på Sportsbransjen.no?
– Elling Balhald, sier han.
Hvorfor det?
– Fordi de har hatt en fantastisk reise. Fra hvordan de kom over Hoka og til hvor de har kommet i dag.
* Tor sin egen rekord på 10.000 meter er 31.06,07, satt i 1997 for SK Vidar – klubben han har løpt for i alle år.
