Marius Olsen er opptatt av å gjøre hverdagen til Varris kunder og deres butikkansatte så enkel som mulig. Han motiveres av å inspirere selgerne, bidra med sin kunnskap og å hjelpe til i markedsføringen - alt for å skape en sunnere drift og vekst for alle parter. Derfor hender det også at daglige administrative gjøremål må vike til fordel for en god fagprat.
Navn: Marius Olsen
Alder: 48 år
Stilling: Daglig leder og eier av Varri AS
Hvorfor valgte du en karriere i sportsbransjen?
– Mine foreldre er i motebransjen og har drevet titalls klesbutikker siden midten av 80-tallet. Moren min er grand old lady i bransjen og driver fortsatt klesbutikken Betty Blue i Tønsberg (ja, jeg er stolt av mammaen min..). Jeg vokste derfor opp med butikkdrift og salg fra jeg var stor nok til å henge opp klær og prise varer, deretter stå i butikken for å bistå med salg. Jeg har alltid syns at interaksjonen med kunden på det personlige planet har vært den mest givende, for deretter å kunne bistå kunden med å finne frem til varen han/hun egentlig ønsker og trenger.
Etter noen sesonger i Chamonix på 90-tallet der jeg jobbet i sportsbutikk, fortsatte jeg samme retning hjemme i Norge. Etter noen år valgte jeg leverandørsiden da jeg fikk distributøravtale med franske Beal (klatretau) og Petzl. Siden den tid har jeg etter beste evne prøvd å tilpasse distributørkonseptet med et butikkperspektiv, altså gjøre hverdagen til butikkansatte så enkel som mulig, bygge kompetanse, og ellers sørge for at kundene kan drive lønnsom drift og vekst sammen med oss.
Dette har hele tiden vært bærebjelken i konseptet Varri AS og det som har motivert meg mest. Jeg er veldig lite opptatt av topplinje og sånn middels opptatt av resten av økonomidelen. Heldigvis har jeg gode kolleger og et styre som er faglig dyktige og interesserte slik at jeg kan jobbe med produkt og kunde, altså det jeg liker best. Som daglig leder med høy produkt- og kundeinteresse blir man naturlig nok dratt i spagaten mellom daglige administrative gjøremål på den ene siden, og salg/produkt/kunde på den andre siden.
Hva er høydepunktet i karrieren din, så langt?
– Rent salg og markedsføringsmessig er det reisen med hengekøyene fra Ticket To The Moon som vi startet med for 8 år siden. Å bygge et varemerke og deretter mobilisere en hel nasjon rundt en aktivitet (og produkt) er nok mitt viktigste bidrag til en verden som ofte er mer opptatt av noe så meningsløst som salg for pengenes skyld. Folk flest har opplevd meningsfylt friluftsliv, og sportsbransjen har solgt relaterte produkter til en helt ny kundegruppe.
Hvor er du og din bedrift om fem år?
– Forhåpentligvis mer på fjellet enn på kontoret, men jeg syns jobbhverdagen er veldig innholdsrik og spennende. Varri er nok i temmelig lik posisjon som i dag om man tenker varemerker og merkevarebygging. Vi har ingen ambisiøse vekstmål annet enn å utnytte potensialet i eksisterende varemerker og jobbe tettere og bedre med eksisterende kunder.
Hva gjør du aller helst for å holde deg i form?
– Jeg er jo treningssky og alt for lat for å drive med systematisk trening. Jeg triver med aktiviteter som jeg syns er gøy og det å komme i god form er heller en hyggelig bieffekt. På vinterstid er det nok langrenn og topptur nå som det blir lenge mellom klatreturene grunnet småbarn i huset. Sommerstid blir det normalt mye stisykling og noe løping, men det varierer fra år til år. Jeg har alltid vært allsidig og kun fulgt interessene uten noe mål eller mening annet enn å ha det gøy. De siste årene er det mindre sportsklatring og mer bølgesurfing. Men å være surfer bosatt i Oslo er jo helt håpløst. Som benkesliter på Åsgardstrands guttelag i 1986 og etter selvmålet mitt mot Konnerud (de var alltid et fryktet fotballag) på sesongens viktigste kamp, lovte jeg meg selv å aldri drive med organisert lagidrett - et løfte jeg har stått ved.
Når handlet du sist i en sportsbutikk, og hva kjøpte du?
– Storo, nord i Oslo er nærområdet mitt så jeg handlet enten på Braa, Intersport eller Anton. Husker ikke helt hva jeg kjøpte sist, tror det var langrennsski til min eldste datter på 9 år. Jeg tullet med at hun måtte trene for å vinne VM, OL osv. men kommentaren hennes var kort: «Jeg blir ikke langrennsløper pappa». Og det er helt ok.
