Foto: WPG / Foto Madeleine Karlstrøm
Det startet med en sportsbutikk og en grønn pose til brukt fotballutstyr. To år senere er GreenBag blitt initiativet som ga We Play Green prisen som årets samfunnsaktør på Sportsbransjedagen. Nå rigger stiftelsen seg til vekst og frir til sportsbransjen.
I sommer holdt Morten Thorsby og resten av fotballandslaget oss våkne om natta. Uke etter uke fulgte en hel nasjon med på det som skulle bli et historisk VM for Norge – og titusenvis av oss møtte opp slottsplassen for å ro og med de norske fotballguttene da de kom hjem fra USA. Den siste torsdagen i august vanket det nok en applaus for Thorsby. Stiftelsen han står i bresjen for – We Play Green (WPG) – vant sportsbransjeprisen for årets samfunnsaktør med sitt initiativ; GreenBag – en gjenbruksordning som gir utrangert fotballutstyr et nytt liv i stedet for å havne i søpla.
Vi tok en prat med faren hans, Espen Thorsby, som også er styreleder og prosjektleder i WPG.
Gratulerer med prisen som årets samfunnsaktør! Hva betyr denne anerkjennelsen fra sportsbransjen?
– Tusen takk, det var veldig hyggelig. I en bransje hvor man møter mye motstand er det desto hyggeligere med litt medgang, sier Thorsby.
Hva sa Morten da han fikk vite om prisen?
– Han syntes det var strålende og ble selvsagt veldig glad! Han hilser så mye.
Fra én pose til en hel bransje
GreenBag ble lansert i august for to år siden hos Torshov Sport i Oslo, med støtte fra Handelens Miljøfond. Konseptet var enkelt: kundene samlet sammen gammelt fotballutstyr hjemme, leverte det i en grønn pose i butikken, og We Play Green tok seg av resten. Som en liten ekstra dytt kunne de som delte bilde av seg selv med posen under emneknaggen #Role2Play, eller meldte seg på i kassen, vinne en signert landslagsdrakt. Bak det enkle grepet ligger et helt kretsløp. Utstyret som samles inn sorteres og vurderes for én av fire veier videre: gjenbruk gjennom videresalg, ombygging til nye produkter som nett eller luer, materialgjenvinning, eller, som siste utvei, energigjenvinning med karbonfangst der det er mulig. Det som kan brukes igjen, finner veien tilbake til nye eiere via pop-up-butikker, klubbarrangementer eller forhandlere. Ifølge We Play Green selges det over tre milliarder fotballprodukter globalt hvert år, og over halvparten av dem regnes som avfall før de har vært i bruk i ett år. GreenBag er stiftelsens svar på den «bruk og kast»-kulturen – rettet mot en bransje som normalt tenker mest på nysalg.
Juryen skriver at dette handler om «langt mer enn bunnlinje» og gir «reell samfunnseffekt både på og utenfor banen». Hva er den viktigste effekten GreenBag konkret har hatt, sånn du ser det?
– Foreløpig har det vært mest oppmerksomhet på problemstillingen. Jeg tror flere har blitt klar over det enorme forbruket av fotballutstyr. Test-casene vi har i Ålesund, Heming og Torshov Sport har vært veldig verdifulle. Vi fortsetter med Hemsedal IL denne uken, og det er flere klubber som ønsker å ta del i initiativet.
Tar klubbene kontakt med dere?
– Det er gjerne ildsjeler i klubber med kjærlighet for naturen som har tatt kontakt. De ser at det hoper seg opp med gjenglemttøy og drakter og det er lite gjenbruk. Vi har fått også en del fra utenfor fotballen. Håndball og tennis blant annet. Neste steg er forhåpentligvis et samarbeide med sportsbransjen, og sammen kunne løfte det til en kommersiell plattform. Kall det en panteordning for sportsindutrien. Samle inn, reparere, gjenbruke, sier Thorsby.
Et av målene er å gi gratis utstyr til barn fra lavinntektsfamilier. Hvor mange har dere nådd så langt, og hvordan fungerer den biten i praksis?
– Jeg har ikke tall på dette, men det er så klart en sosial side av GreenBag som er veldig viktig. Vi var blant annet til stede på en fotballcup for barn i regi av Vålerenga nylig, og der fikk vi inntrykk av at det er et ønske om brukt utstyr blant foreldre og støtteapparat.
Der det startet
We Play Green er i praksis et familieforetak: Morten Thorsby er grunnlegger og fortsatt aktiv toppfotballspiller, mens faren Espen Thorsby er styreleder og prosjektleder og står for mye av den daglige driften. Men ifølge faren var det ikke stiftelser eller gjenbruksordninger som opptok Morten først.
Det startet med sykkelen i Nederland. – Det er han som har smitta resten av familien. Han har alltid vært glad i naturen og opptatt av den. Da han flyttet til Nederland og Heerenveen begynte han for alvor å sette seg inn i disse tingene. Han ble kjent som fotballspilleren som syklet til treningsfeltet og når han ikke spilte fotball leste han om togradersmålet i Parisavtalen. Han ble rett og slett mer og mer bitt av det, forteller Espen Thorsby.
Selv beskriver han seg som en tidligere «dieseldrevet kjøttspiser» – en beskrivelse som har endret seg drastisk med sønnens klimaengasjement. – Nå er hele familien smittet. Han gjorde oss bevisst på problemene. Naturen er ikke en utømmelig ressurs, og vi er i ferd med å bruke den opp. Kall den en felles formue som vi bruker opp og ødelegger, sier han.
Stiftelsen ble unnfanget i Italia
We Play Green ble ikke til over natta. Ifølge Espen Thorsby kom ideen i stand rett før pandemien, da Morten ble invitert til å møte Italias miljøvernminister på bakgrunn av hans miljøengasjement i klubben han da spilte i. – Vi tenkte at hvis du skal dit, må du jo finne ut av hvordan vi kan samarbeide – vi må lage noe. Det var da We Play Green ble unnfanget, forteller Espen.
Å kombinere toppfotball med et stadig voksende samfunnsengasjement kunne fort blitt krevende. Faren mener sønnen har håndtert det bra. – Jeg føler at han har balansert det veldig godt. Han har vært avhengig av et apparat som har lagt til rette for dette, så det er helt klart en team-effort. Men det er han som er stemmen og profilen. Jeg tror dette har gitt fotballivet hans enda mer mening, sier Thorsby.
Han mener engasjementet også har satt spor i miljøet rundt landslaget. – Jeg tror alle er veldig klar over engasjementet hans på landslaget. Han har satt naturen på kartet. Natur og miljø har fått en høyere posisjon på landslaget.
Sportsbransjefrieri og veien videre
Hvis du kunne gi ett råd til alle sportsbutikker og kjeder, hva ville det vært?
– Absolutt å bli med på GreenBag-prosjektet. Vi ønsker å fasilitere for bruktsalg både sammen med klubber og sportsbutikker. Samfunnsoppdraget er motivasjonen vår, men det vi har lært er at vi må bygge det på en kommersiell plattform. Det er det som er fase to av prosjektet. Sånn at vi ikke trenger å søke om penger hele tiden, men skape en modell som kan leve over tid.
Hva gjenstår for å bygge ferdig denne plattformen?
– Alt er ferdig på tegnebrettet. Vi trenger samarbeidspartnere og kapitalen, sier Thorsby. Den håper han å finne i Sportsbransjen.
Hvor står GreenBag om fem år – hvor mange butikker og klubber ser du for deg da?
– Da står det en grønn pose i alle sportsforretninger, og du får en rabatt på nytt utstyr av sportsbutikken når du leverer brukt utstyr i baggen.
GreenBag har også fått en scene i offentligheten gjennom TV 2-dokumentarserien «Fotballens grønne kriger», som hadde premiere i sommer, midt i opptakten til fotball-VM. En av seriens fire episoder handler nettopp om fotballutstyr og avfall.
Årets jury til prisen for «Årets Samfunnsaktør» bestod av Arve Sehl (Bærekraftansvarlig, Sport Holding), Bente-Heidi Mjørnaren (Bærekraftanvarlig, Stadion) og John Daniel Hertzenberg (ESG Manager, XXL).
