Foto: Privat

Foto: Privat

Hverdagsstyrke må bli målet for norsk aktivitetspolitikk

Vi vet mer enn noen gang om hvor viktig fysisk aktivitet er for helsen vår. Vi har idrettslag, treningssentre, turstier og aktivitetstilbud over hele landet. Likevel er altfor mange nordmenn for lite fysisk aktive.


Kronikk av Anders Hall Grøterud, daglig leder av Aktivitetsalliansen

Kanskje er det på tide å stille et annet spørsmål: Ikke bare hvordan vi organiserer aktivitet, men hvordan vi gjør det enklere for folk å være aktive? Regjeringen arbeider nå med en ny stortingsmelding om idrett og fysisk aktivitet. Det er en gyllen anledning til å løfte blikket.

 

Vi trenger en aktivitetspolitikk som gjør det enklere å være fysisk aktiv gjennom hele livet. Målet bør være et mer hverdagssterkt Norge.

 

Sterk nok til å leve livet

Hverdagsstyrke handler om langt mer enn trening og helse. Det handler om å ha fysisk kapasitet til å leve det livet man ønsker. For barn betyr det å kunne leke, utforske og oppleve mestring. For voksne handler det om overskudd til jobb, familie og fritid. Og når vi blir eldre, om å kunne gå trapper, bære handleposer, reise seg fra stolen og fortsatt delta i det livet vi ønsker å leve.

 

Det handler om livskvalitet, selvstendighet og verdighet. Og det handler om samfunnsøkonomi.

 

Om lag halvparten av norske voksne oppfyller anbefalingene for fysisk aktivitet når det også tas hensyn til omfattende stillesitting. Samtidig viser nasjonale kartlegginger at de som allerede er mest aktive, har økt aktivitetsnivået sitt mest. Vi trenger med andre ord ikke bare flere aktivitetstilbud. Vi trenger å lykkes bedre med å nå dem som er minst aktive.

 

Flere veier til aktivitet

Norsk idrett er en uvurderlig samfunnsaktør. Men den organiserte idretten er bare én av mange veier til fysisk aktivitet.

 

Ifølge SSBs levekårsundersøkelse fra 2024 hadde rundt 80 prosent av voksne trent eller mosjonert alene i løpet av det siste året, 42 prosent på treningssenter og 11 prosent i idrettslag. Kategoriene overlapper, men tallene illustrerer hvor mange ulike arenaer vi bruker. Vi går tur, sykler til jobb, trener på treningssenter, deltar i idrettslag, bruker nærmiljøet og finner våre egne måter å være aktive på. Det viktige er ikke hvilken dør vi går inn gjennom for å bli aktive. Det viktige er at vi finner noe vi har lyst til å gjøre, har mulighet til å gjøre det – og fortsetter med det. Derfor trenger vi en aktivitetspolitikk som ser frivillige, private, offentlige og egenorganiserte tilbud som deler av den samme løsningen.

 

Gjør det enklere i hverdagen

Vi kan ikke bare fortsette å fortelle folk at de bør bevege seg mer. Vi må gjøre det lettere å faktisk gjøre det.

 

Skolen må legge grunnlaget for bevegelsesglede og gode vaner. Arbeidsplassen må bli en arena for mer aktivitet og mindre stillesitting. Lokalmiljøene må gjøre det enkelt å gå, sykle og bruke kroppen. Og helsevesenet må bli bedre til å hjelpe mennesker fra anbefaling om aktivitet til faktisk gjennomføring.

 

Vi må også erkjenne at livet endrer seg. Overgangen fra skole til arbeid, småbarnsfasen, sykdom og pensjonering kan gjøre det vanskelig å opprettholde gode vaner. Da trenger vi nye muligheter, ikke bare nye formaninger.

 

Et sterkere samfunn

En fysisk aktiv befolkning er også en ressurs for samfunnet. Når flere opprettholder styrke, balanse, utholdenhet og funksjon gjennom livet, kan flere mestre hverdagen, delta i arbeidslivet og klare seg selv lenger. Det er god folkehelsepolitikk. Og det er også relevant for samfunnets beredskap. Motstandskraft handler ikke bare om systemer, infrastruktur og institusjoner, men også om menneskene som skal håndtere utfordringene.

 

En enkel test for politikerne

Aktivitetsalliansen mener regjeringen bør innføre et enkelt prinsipp når politikk utformes:

 

Vil dette tiltaket gjøre det lettere eller vanskeligere for mennesker å være fysisk aktive?

 

Det spørsmålet bør stilles når vi planlegger skoler, arbeidsplasser, boligområder og transportløsninger. Og når vi utformer økonomiske rammevilkår for fysisk aktivitet. Vi trenger ikke å bestemme hvordan folk skal være aktive. Men vi må slutte å gjøre det unødvendig vanskelig.

 

Den nye idrettsmeldingen kan bli mer enn en melding om idrettens rammevilkår. Den kan legge grunnlaget for en bredere aktivitetspolitikk som setter menneskene først.

 

Målet må være flere aktive mennesker – og et mer hverdagssterkt Norge.

 

Om Aktivitetsalliansen

Aktivitetsalliansen består av Den Norske Turistforening, Virke Trening, Skiforeningen, Syklistforeningen, Gjensidigestiftelsen, Norsk Sportsbransjeforening og Grete Roede. Sammen jobber vi for å fjerne hindringer og gjøre det enklere for flere å være fysisk aktive.


Tilbake
 

Core i dag – mainstream i morgen

 
Slik sikrer merkevarene strategisk posisjon og fullprissalg
 
Dette er hjemmegymfavoritten
 
Fischer er bruktsalgsvinneren
 
Kan bety slutten for Ski Classics på NRK