Som følge av ulike kommunale smitteverntiltak er det kommet inn spørsmål til jusekspertene i advokatfirmaet Grette, om når reisetid er å anse som arbeidstid. Advokatfirmaet Grette støtter sportsbransjens medlemsbedrifter gjennom å dele ulike relevante juridiske temaer i "Jusspalten" her på sportsbransjen.no.
Er reisetid arbeidstid?
Som følge av ulike kommunale smitteverntiltak har vår bedrift måtte stenge butikker i noen kommuner, mens andre butikker kan holde åpent. På grunn av en del fravær som følge av karanteneplikt mv., har vi behov for å kalle inn ansatte fra de stengte butikkene til de åpne butikkene. For noen ansatte betyr dette nokså lang reisevei. Spørsmålet vårt er om denne reisetiden er å anse som arbeidstid, og om vi må betale lønn til de av de ansatte som får lengre reisetid?
Spørsmålet du her reiser aktualiserer arbeidsmiljølovens definisjon av arbeidstid. Etter § 10-1 skal all tid som arbeidstaker "står til disposisjon for arbeidsgiver", regnes som arbeidstid.
Når står arbeidstaker til disposisjon for arbeidsgiver?
Hva som ligger i å «stå til disposisjon for arbeidsgiver» kan fremstå som uklart og ikke alltid helt lett å få tak på.
På den ene side kan det hevdes at de ansatte som sendes ut til de åpne butikkene ikke står til arbeidsgivers disposisjon før de faktisk utfører arbeid i butikken. På den annen side er den økte reisetiden et resultat av arbeidsgivers ønske og pålegg, og en forutsetning for å kunne utføre arbeidet som arbeidsgiver krever.
Det klare utgangspunktet er at reise til og fra fast arbeidssted ikke anses som arbeidstid. Men her kan det tenkes unntak når en ansatt bes om å reise til et annet oppmøtested enn det vanlige.
I 2018 drøftet Høyesterett spørsmålet om en polititjenestemanns reisetid til og fra et annet oppmøtested enn hans vanlige, var å anse som arbeidstid. Høyesterett kom her til at det ikke kan stilles krav om aktivt arbeid på slik reise for at arbeidstakeren skal sies å «stå til disposisjon» for arbeidsgiveren. Høyesterett la imidlertid vekt på at reisen inngikk som en del av arbeidet og var en nødvendig og vesentlig forutsetning for at arbeidstakeren kunne utføre sitt arbeid.
Et annet moment Høyesterett vektla, var at polititjenestemannen var underlagt arbeidsgivers instruksjonsmyndighet mens han var på reise, og dermed måtte være forberedt på å utføre arbeidsoppgaver på reisen. Dette hang sammen med at politimannen kjørte politibil til arbeidsstedet, bar våpen og at politimannen var koblet opp mot politiets sambandssystem. Med bakgrunn i disse momentene konkluderte Høyesterett med at politimannens reisetid til nytt oppmøtested, måtte anses som arbeidstid.
Hva med de butikkansatte?
Dommen er relevant for spørsmålet du stiller. Selv om den klare hovedregel er at reisetid ikke er arbeidstid, gir dommen klare føringer om at pålagt reisetid til og fra et annet arbeidssted enn det vanlige, må anses som arbeidstid.
Det må likevel nevnes at de faktiske forholdene i saken for Høyesterett skiller seg noe fra faktumet du beskriver. Polititjenestemenn må i langt større grad enn de butikkansatte være forberedt på å utføre arbeid underveis på reisen.
Vi mener likevel at reisetiden må anses for arbeidstid dersom den faktiske reisetiden til de åpne butikkene, overstiger de ansattes reisetid til deres ordinære oppmøtested. Dersom reisetiden må anses som arbeidstid, har arbeidsgiver også alminnelig lønnsplikt for reisetiden.
