Folk flest går på tur. Foto: Kyle Meyr/Helsport

Folk flest går på tur. Foto: Kyle Meyr/Helsport

90 prosent av befolkningen går på tur

Miljødirektoratets miljøstatusrapport som omfatter blant annet friluftslivet i Norge, viser at nordmenn er svært aktive deltagere i mange forskjellige typer aktiviteter innen friluftsliv. Deltagelse i enkle aktiviteter – som gåturer og fiske – er jevnest fordelt i befolkningen.


Å drive friluftsliv er å oppholde seg eller drive med fysisk aktivitet i naturen. Det kan være i skog og mark, på fjellet eller ved kysten – eller i parker, på turveier og andre grønne områder i byer og tettsteder.


Rapporten slår fast at en betydelig andel av befolkningen er interessert i friluftsliv. I alt 86 prosent av befolkningen sier at de er svært (35 prosent) eller ganske (51 prosent) interessert i friluftsliv, ifølge Natur og miljøbarometeret fra 2017.


Interessen for friluftsliv har vært rimelig stabil siden målingene startet i 2001. Den varierer lite etter kjønn og alder, men yngre oppgir at de er noe mindre interessert enn de eldste.

Nordmenn går mye på tur

Interessen for friluftsliv omsettes også i praksis: Ni av ti nordmenn går på tur eller driver andre former for friluftsliv, og vi gjør det i gjennomsnitt to til tre ganger i uka. De fleste sier de går på tur for å få fysisk aktivitet og for å oppleve naturens stillhet og få fred og ro.

Jo høyere utdanning, jo høyere er deltakelsen i friluftsliv. Unntaket er enklere aktiviteter som spaserturer og fiske, hvor deltakelsen er mer jevnt fordelt.h


Grafen viser andel nordmenn som deltar i ulike friluftslivsaktiviteter. Tallene kommer fra levekårsundersøkelsen, som blant annet kartlegger deltakelse i friluftsaktiviteter. Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomfører levekårsundersøkelsen i Norge, og arbeidet er samordnet med det europeiske statistikkbyrået Eurostats sin undersøkelse Survey on Income and Living Conditions (EU-SILC). Kilde: SSB. © Norsk Sportbransjeforening


Gode muligheter til friluftsliv

Det er gode muligheter til å drive friluftsliv i Norge. Allemannsretten er grunnlaget for friluftslivet. Den gir oss rett til å ferdes fritt i utmark – både i og ved byer og tettsteder og i større områder i skogen, på fjellet eller ved kysten. 

Pilegrimsledene er et eksempel på sammenhengende turruter der friluftsliv kan kombineres med opplevelser med kulturminner og åndelige verdier.

Et grunnleggende prinsipp for friluftslivet er at hver generasjon har ansvar for å gi kommende generasjoner like gode muligheter til naturopplevelser.

Foto: Devold



Bruker mer penger på sportsutstyr

Vi påvirkes av teknologi og trender. Hvor ofte vi driver med friluftsliv, hvem som deltar, hva vi gjør og hvor vi gjør det, endrer seg hele tiden. Norske mosjonister og friluftslivsutøvere påvirkes av trender. Vi bruker for eksempel mer penger på sportsutstyr i dag enn tidligere.


Undersøkelser av nordmenns friluftslivsvaner fra de siste 20 årene, viser at spesielt ungdom mellom 16–24 år faller fra det tradisjonelle friluftslivet. De driver til gjengjeld mer med nye aktivitetsformer, gjerne med mer spesialisert utstyr.

Nordmenn er kanskje født med ski på beina, men vi går mye mindre på ski i dag enn vi gjorde på 1970-tallet. Og de som går på ski, har gjerne ikke lenger bare ett par ski, men flere som kan brukes til forskjellige typer aktiviteter.


Mer organiserte og kommersielle aktiviteter påvirker også måten vi driver friluftsliv på.

Mer oppmerksomhet rundt betydningen av fysisk aktivitet som helsegevinst, gjør også at flere deltar. Siden 1970-tallet har det vært en vekst i antall nordmenn som går fotturer i skog og fjell. De som deltar, driver også mer med friluftsliv enn de gjorde for 45 år siden.


Bedre helse og økt trivsel

Friluftsliv gir gode opplevelser, trivsel og bedre helse. Naturglede og opplevelser bidrar også til mer kunnskap og bedre forståelse for natur- og miljøvern.

Selv moderat friluftslivsaktivitet har positiv helseeffekt – både psykisk og fysisk. Det har også positiv helseeffekt å bo i nærheten av natur og grønne områder, blant annet mindre stress, færre bekymringer, lavere blodtrykk, økt sannsynlighet for å være fysisk aktiv og økt levealder.

Personer med lav sosioøkonomisk status har størst fordel av å bo nær grønne områder.

Foto: Kyle Meyr/Helspor

Fotturer og bading mest populært

Hovedtrekkene i det norske friluftslivet har vært relativt stabilt de siste 20 årene. Nordmenn driver stort sett med mye forskjellig friluftsliv, med alt fra spaser- og sykkelturer til padling og fiske. I 2017 var fotturer, spaserturer og bading de mest populære aktivitetene, ifølge tall fra SSB.

I 2017 gikk åtte av ti nordmenn på kortere spaserturer nær hjemmet, i gjennomsnitt to ganger i uka. 21 prosent av nordmenn driver friluftsliv minst tre ganger i uka. Åtte prosent deltar ikke.


Grafen viser hva som oppgis som motivasjon for å gå på tur. Ipsos stilte først spørsmålet «Hender det at du går på tur eller driver med andre former for friluftsliv». I 2015 svarte 95 prosent ja på dette spørsmålet (2009: 92 prosent). Grafen viser andelen (prosent) som mener at følgende grunner er en «meget» eller «ganske» viktig grunn for å «gå tur». Kilde: Ispos. © Norsk Sportbransjeforening

Aktivitetene varierer med alder

De over 55 år er mer aktive i friluftsliv i dag enn på 1970-tallet, fotturer, spaserturer og bær- og soppturer er blant de mest populære aktivitetene i denne aldersgruppen. Den generelle deltakelsen i friluftslivet ser imidlertid ut til å falle når vi blir eldre.

Ungdom har i tidligere undersøkelser vist frafall fra det tradisjonelle friluftslivet. Alpint og off-piste skikjøring er eksempler på nye friluftslivsaktiviteter som yngre driver mer med. Bading, båtturer og fisketurer er også aktiviteter som er typisk for yngre mennesker.

Nordmenn som bor i by deltar i mye av de samme aktivitetene som folk som bor på bygda. Unntaket er de tradisjonelle høstingsaktivitetene jakt, fiske og bærplukking, hvor bygdene er noe overrepresentert.  

Foto: Ulvang

Deltagelse varierer med sosial bakgrunn

Deltakelsen i friluftslivet i Norge øker med utdanningsnivået – spesielt når det gjelder skiturer, terrengsykling og soppturer. Sosial bakgrunn er imidlertid mer avgjørende for deltakelsen i organisert idrett enn for deltakelsen i friluftsliv.

Jakt, fiske-, skøyte- og spaserturer er aktivitetene hvor deltakelsen er jevnest fordelt blant befolkningen med tanke på utdanning og inntekt. 

Totalt deltok 87 prosent av de lavest utdannede i friluftsliv i 2017, mens tallet var 98 prosent for de høyest utdannede. I 1970 var tallene henholdsvis 56 og 76 prosent.

Fiskeglede for store og små. Foto: Pure Fishing Norway as.

Friluftsliv gir god livskvalitet

Friluftsliv har betydelig positiv effekt på helsa, både psykisk og fysisk. Å ikke være i aktivitet er en risikofaktor både for sykdom og for tidlig død. De fleste nordmenn sier at de driver med friluftsliv for å få trim, oppleve naturens stillhet, fred og ro og komme bort.


Tilbake
 

Stein Glømmi til minne

 
Unikt tilbud til sportsbransjeforeningens medlemmer
 
Beach Mountain AS og Response Nordic AS forener krefter
 
Nå må det bevilges penger til gange- og sykkeltiltak
 
Ulik håndtering av fluorforbudet