Foto: Grette

Foto: Grette

Data og plagiering i en tid med AI

Av advokat Peter Lenda, advokatfirmaet Grette

Plagiat har fått økt oppmerksomhet nylig etter at to norske ministre ble avslørt for å ha levert masteroppgaver med tilsynelatende plagiert tekst, uten kildehenvisninger. Plagiat i form av ulovlig kopiering av digitalt materiale er i praksis et tap for den som skal leve av å selge digitale kopier.



Det er litt i motsetning til den akademiske plagieringen ved levering av en oppgave og hvor det kan være et samfunnsjuks for å få en godkjent utdannelse. Risikoen for å bli tatt for juks var kanskje begrenset i en ikke-digital hverdag. I dag har vi fått store datasentre med regnekapasitet og AI-løsninger som muliggjør sammenligninger og avdekking av plagiat. I en kommersiell hverdag så vil det være tilsvarende, og virksomheter bør være forsiktige med kopiering av annens materiale. Så hva er bekymringen rundt å plagiere eller stjele en annens tekst; er det noe mer bekymring enn tap av ansikt (eller ministerpost)? 

 

I følge Store norske leksikon defineres plagiat som «å ettergjøre andres verk på en utilbørlig måte og utgi dette som sitt eget. Plagiat er ikke et rettslig begrep og brukes ikke i åndsverkloven, derimot er det et sentralt begrep innen forskningsetisk språkbruk.» For de som lurer, så stammer ordet ifølge historien fra den romerske poeten Martial (født ca. år 40) som kritiserte en annen for å resitere Martials diktning som sin egen og bruke ordet «plagiarius» - et ord som visstnok betegnet en form for kidnapping og å gjøre en fri mann til slave. Vi snakker etter ordets rette innhold om en plage for den frie mann.

 

For de fleste av oss derimot så er det verdt å merke seg at plagiat nettopp inneholder noe mer enn et brudd på opphavsretten ved å ikke bare benytte den annen materiale, men også å utgi det som sitt eget. Fra åndsverkloven derimot er det tilstrekkelig å se hen til at et plagiat forutsetter et brudd på opphavers enerett etter åndsverkloven ved å kopiere uten tillatelse, avtale eller annet grunnlag.

 

Åndsverkloven § 3 gir opphaver eneretten til et verk, forutsatt at det har verkshøyde. Opphaver har eksklusive rettigheter til sitt intellektuelle arbeid. Dette inkluderer retten til å bruke, bearbeide, kopiere, distribuere og offentlig fremføre eller vise frem arbeidet sitt. Plagiering, som innebærer å kopiere andres tekst uten riktig henvisning eller tillatelse, er en krenkelse av disse rettighetene. Opphavers enerett betyr at kun opphaveren har rett til å bestemme hvordan og når verket skal brukes, med mindre de gir tillatelse til andre. Ofte skiller vi mellom de økonomiske rettighetene, dvs å utnytte teksten kommersielt, og de ideelle rettighetene, slik som retten til å bli referert til.

 

Plagiering er et alvorlig brudd på opphavers enerett, nettopp fordi det ikke bare frarøver opphaveren dennes anerkjennelse, men også økonomiske fordeler som kan komme fra bruk av arbeidet gjennom eksempelvis lisensiering. Derfor gir brudd på eneretten opphaver en mulighet til å søke erstatning og kreve vederlag. I tillegg vil et brudd kunne danne grunnlaget for straff gjennom bot og fengsel under visse forutsetninger.

 

Plagiat underminerer også tilliten til akademiske og profesjonelle institusjoner og kan føre til konsekvenser for de som plagierer. I den digitale tidsalderen blir det stadig enklere å oppdage plagiering takket være kunstig intelligens og økt datakapasitet. Løsninger som Grammarly, Chegg og Duplichecker.com kan analysere tekster for å avsløre likheter med eksisterende innhold på nettet, tidligere arbeider eller andre kilder. Dette gjør det vanskeligere for plagiatører å unnslippe avsløring og oppfordrer oss til åpenhet og originalitet.

 

En annen side av kopiering av en annens verk er også knyttet til trening av AI-løsninger. Det er her vi ser at den amerikanske avisen New York Times saksøker OpenAI og Microsoft for brudd på opphavsretten. Avisen mener at OpenAI og Microsoft har brukt artiklene deres for å bygge opp og trene språkmodellen som ligger til grunn for ChatGPT og Copilot, og som resulterer i at data kan generes som kopierer innholdet til avisen. Derfor er det viktig å sikre sine egne data mot tredjeparter, både for å kunne trene sine egne AI-løsninger og sikre at utfallet av bruk av slike løsninger ikke medfører at en selv ikke bryter med tredjeparts rettigheter. 

 

Plagiering utgjør ikke bare en trussel mot opphavers enerett etter åndsverkloven, men det kan også bryte med andre lover, inkludert markedsføringsloven og lov om vern av forretningshemmeligheter. Når en person kopierer andres produkt uten tillatelse og presenterer det som sitt eget, kan dette anses som brudd på god skikk næringsdrivende imellom. I tillegg kan plagieringen innebære et misbruk av forretningshemmeligheter, noe som har straffereaksjoner.

 

Enkelte vil kanskje ikke tro at kopiering og gjenbruk av annens materiale er såpass alvorlig, men hvem ønsker å samarbeide med en organisasjon som stjeler ditt materiale? Og, uansett hvor god grunn du har til å kopiere en annens materiale, så er det enkle triks for å unngå plagiering:

 

  • Kildehenvisning og sitatrett: Når du bruker andres tekst eller ideer med sitater, må du alltid oppgi korrekte kildehenvisninger og synliggjøre sitatene i henhold til god skikk. Dette gjelder både i akademisk skriving, journalistikk og andre profesjonelle sammenhenger.

 

  • Be om tillatelse: Hvis du ønsker å bruke andres materiale på en måte som ikke dekkes av sitatretten eller er dekket av andre forhold, må du innhente tillatelse fra opphaveren. Dette gjelder spesielt for kommersiell bruk av arbeidet – og hvor det bør utvises aktsomhet.

 

  • Sikre rettigheter til dine data: Sørg for å ha kontroll over rettigheter til de data og datasett du bruker, skaper eller på annen måte har tilgang til i eksisterende og nye løsninger. Her er det viktig at dine tjenesteleverandører ikke får rett til dine data uten at du kjenner til det.

 

  • Ha interne retningslinjer: sørg for interne regler for hvordan materiale brukes i din virksomhet, eller hvordan det innhentes og kvalitetssikres for å ikke bryte andres rettigheter. Det kan hende materiale er i det fri (ikke er vernet), men det er best å være sikker for å unngå krav fra tredjeparter.

 

  • Bruk anti-plagiatverktøy: En løsning for å unngå å bli anklaget for plagiat, er å bruke AI-løsninger for å sjekke at det ikke finner sted et brudd på andre rettigheter.

 

  • Og til slutt; Ha fokus på originalitet. stedet for å kopiere andres arbeid, skap ditt eget originale innhold. Dette vil ikke bare hjelpe deg med å unngå juridiske, etiske og akademiske konsekvenser, men det vil også bidra til å fremme din egen kreativitet og intellektuelle utvikling. MEN; bruk gjerne generativ AI for å lage utkast og forslag til tekst. Det kan være smart for å komme raskere i gang. Da må du huske på å minne leserne å at du har brukt AI!

 

I en tid hvor tilgang til informasjon er enklere enn noensinne takket være digitaliseringen, er det viktig å forstå og respektere opphavers enerett. Plagiering kan ha alvorlige konsekvenser både i akademiske og kommersielle sammenhenger. Ellers så kan du løpe en kommersiell og rettslig risiko.

 

Ta kontakt om du oppdager at noen har utnyttet ditt materiale/åndsverk og brukt det uten tillatelse, eller hvis du ønsker innspill til å etablere rutiner for å sikre din bedrifts immaterielle rettigheter, fra interne retningslinjer for bruk av AI, IP-forhold i ansatteavtaler, samarbeids- og tjenesteavtaler med IT-løsning (som gjerne bruker AI).

 

GRETTE TEKNOLOGI OG DIGITALISERING: Grettes team innen IKT og personvern ledes av advokat og partner Peter Lenda. Ønsker du bistand eller bare en kort uforpliktende prat, så tak kontakt på e-post: pele@grette.no. Tidligere IT-Gruk er tilgjengelige på Grette nyhetssider.


Tilbake
 

VAUDE introduserer Aqua Back Recycle: Miljøvennlige vanntette sykkelvesker for eventyrere

 
Sykkelmekanikerutdanning fra
høsten 2024
 
Alfa Sko på flyttefot
 
Sportskjedene etter pandemien
 
Sportienda - trygt kjøp og salg av brukte sykler