Foto: Hans Petter Hval
Enten du vil satse på en ny utdanning eller ønsker papirer på tiår med erfaring, kan det hende at det er Helge Brenden som skal følge nøye med på hvordan du reparerer sykkelen. Han ønsker seg flere faglærte sykkelmekanikere.
I mars 2021 henvendte Norsk Sportsbransjeforening seg til Utdanningsdirektoratet med et uttrykt behov for å etablere en utdanningsvei for sykkelmekanikere. Etter en utredning av forslaget ble det besluttet å etablere sykkelmekanikerfaget som et nytt lærefag under det yrkesfaglige utdanningsprogrammet teknologi- og industrifag. Det ble opprettet en læreplangruppe fra sportsbransjen som har bestått av svært erfarne sykkelmekanikere i Simen Thorvaldsen, Carlo Marques fra XXL, Erik Lauritzen fra Sport Holding og Kevin Lucas fra Tromsø ski & sykkel. Lederen av gruppen og initiativtaker for prosjektet har vært Trond Evald Hansen i Norsk Sportsbransjeforening.
Siden 2024 har elever som søker seg inn på teknologi- og industrifag i videregående skole (1. året), før de deretter velger kjøretøy (2. året) og til slutt altså kunne velge sykkelmekanikerfaget med to års læretid i bedrift. De første lærlingene ventes å starte sin læretid neste sommer.
Flere vil ha fagbrev
Men utdanningen er ikke bare for videregåendeskoleelever. Så langt har nemlig ca 70 sykkelmekanikere tatt eksamen, og ca halvparten av disse har igjen gjennomført fagprøven i Norge.
– Så langt er det bare voksne folk som har gått gjennom dette utdanningsløpet, sier Helge Brenden. Han er leder for prøvenemda og ansvarlig for gjennomføring av fagprøver på oppdrag fra Østfold fylkeskommune. Det er Helge og hans kollegaer som reiser rundt til de ulike sykkelverkstedene og gjennomfører fagprøver med kandidater. Når han ikke er omreisende sykkelmekanikersensor, jobber han på Braasport på Frysja.
For å ta fagbrev må du ha minimum fem års erfaring som sykkelmekaniker og bestått skriftlig eksamen. Fagprøven tas som regel i verkstedet du til daglig jobber i, og strekker seg over minimum to dager. To sensorer følger med på hvordan kandidatene løser forskjellige oppgaver i henhold til læreplanen.
– Hva slags fordeler får man ved å ta fagprøven?
– Som arbeidstager får man dokumentert at man har kompetanse som tilsvarer det som ligger i en offentlig godkjent fagplan, og som arbeidsgiver vet du at en arbeidssøker som et minimum har vist at hen innehar den kunnskap og ferdigheter som fagplanen beskriver. Som kunde kan man sammenligne det med hvis du skulle pusse opp, ville du gått for en faglært eller ikke-faglært, spør Brenden og fortsetter: – Men det er klart at dette også er bra for virksomheten. Mange bruker stempelet som faglært sykkelmekaniker bevisst i markedsføringen av verkstedet og ikke minst når kundene kommer innom.
Brenden er klar på at det stilles store krav til mekanikeren i forbindelse med fagprøven. – En fagmann er kvalifisert gjennom både teori og praktisk fagplan. Fagplanen er offentlig tilgjengelig for alle, og som fagmann bryr man seg om den. I Danmark har man hatt dette lenge. Fagprøven der går over fire timer. De som har tatt det og de som melder seg opp til fagprøven i Norge blir veldig overrasket når jeg sier at jeg skal sitte å se på at du jobber i to dager. Vi tar for oss hele sykkelen. Selv om mange har skrudd i mange år, er det ikke alle som er like komfortable med tanken om å gjennomføre en fagprøve. Det er helt naturlig å være litt spent når noen står og ser på. Vår jobb som sensorer er imidlertid å legge til rette for at den enkelte får vist fram den gode kompetansen de faktisk har, og dermed å gi dyktige mekanikere den faglige anerkjennelsen de fortjener
Nye sykler krever ny kunnskap
– Krever dagens sykkelpark økt mekanikerkompetanse?
– Absolutt. Det er flere ting. Det krever bedre fagkompetanse fordi antallet systemer øker og kompleksiteten blir større og større. Moderne systemer leverer mer presisjon og leverandørens stadige introduksjon av nye varianter stiller større krav til oss som skal reparere det. I tillegg blir dagens mekaniker stilt overfor stadig mer avanserte problemstillinger som krever større kompetanse og forståelse for blant annet diagnose på elektriske systemer og ikke minst hvilke komponenter som er kompatible med hverandre. Kanskje du av og til møter systemer og deler som ikke finnes lenger, eller man trenger et verktøy man ikke har. Det er når slike situasjoner oppstår, en fagmanns mangeårige erfaring gir hen en unik mulighet til å improvisere for å løse oppgaven.
Bærekraft har også blitt en helt sentral del av sykkelfaget. Selv om det ikke var et eget tema da mange av oss voksne mekanikere begynte i bransjen, er det en viktig del av hverdagen i dag. Vi skal bruke fagkunnskapen til å gi kundene riktig veiledning ift når det er hensiktsmessig å reparere og når det kan være riktig å kjøpe nytt.
– Hvordan ser sykkelverkstedet anno 2026 ut?
– Hehe, en ting har jeg lært: Alle verksteder har sin egen identitet. Evo i Bergen for eksempel, der har du lastesykler og el-sykler, drar du til Oppdal og VPG, er det utfor og Enduro-sykler det går i. Viser du dem en landeveisykkel lurer de på hva dette er for noe. I Oslo har du haugevis med pendlersykler hele året. Verkstedets egenart vil jo også prege mekanikerens fagkompetanse. Dette forsøker vi å ta hensyn til, ved å tilpasse fagprøven til både verkstedets egenart, men også mekanikerens interesse og dybdekompetanse.
– Hva slags sykler skrur du helst?
– Litt mer high-end sykler. Kompliserte saker med full demperservice. Bygge hjul, reparere det mekaniske i en el-motor, forlenge levetiden ved å bytte lager for eksempel. Det som krever den ekstra lille fagkompetansen, det synes jeg er gøy.
Les om sykkelmekaniker Ståle Guldberg på VPG og hans vei til fagprøven her
